miafrogner.no

Menu Close

Vi blir her i dag, vi

Det sa jeg til Øystein i går morges. Med vi mente jeg naturligvis han og meg selv, og med her mente jeg senga. Det tror jeg vi aldri har gjort før. Bare blitt i senga en hel dag. Men det sa jeg, og det gjorde vi.

Det skal sies at Øystein ikke var helt i form, og jeg var ikke helt i toppform selv, men vanligvis er vi litt for flinke til å overse akkurat det, når kroppen sier hallo, kanskje vi kan ta det litt med ro i dag vær så snill, jeg trenger ei lita pustepause, jeg vil være her. Da pleier vi å si neida, jajamensann, vi skal jo alle disse morsomme tingene, hit og dit, handle her, hilse på dem, spise der, sykle, gå, hallaien, det er jo lørdag i Oslo! Og kroppen har ikke så mye annet valg enn å si javel, okei, jeg kommer, jeg kommer.

Men i går sa jeg ikke det til kroppen, jeg sa greit, vi blir her. Under den tjukke vinterdyna. Dro gardinene litt tilside så det kom dagslys inn. Vi har midlertidig TV på soverommet fordi tv-rommet fungerer som gjesterom med gjest som klarer seg selv, og etter en særs rask diskusjon som ikke egentlig var en diskusjon, ble det dokumentar-maraton. Vi så hele Amanda Knox, vi så tre-fire episoder av Race for the white house, vi så etter drømmehus på finn.no, jeg skrev fire bloggposter, Øystein sovna igjen, jeg leste litt i en bok, vi drakk kaffe, vi spiste tilogmed brødskive i senga, og jeg som hater smuler i senga brydde meg ikke det døyt.

For noen ganger trenger man å bare si greit kroppen, vi gjør det på din måte i dag. Vi blir her, vi.