Det begynner å bli skikkelig captain obvious at jeg starter disse postene med å si at tiden går fort. Men tiden går så fort! Nå er det plutselig september, sommeren er ferdig, jobben er definitivt i gang igjen, vi er inne i den måneden hvor boka mi kommer ut (!!!!!), og det begynner å bli på tide å gå med skjerf igjen. Snart. Men ikke helt enda. Så, hva er verdt å ta med seg videre fra uka som gikk, da?

Vi kan starte hyggelig – Kirsten Falch skrev først en kronikk i Fædrelandsvennen om at hjemmet hennes aldri ville egne seg i en boligreportasje, og slår i Aftenposten et slag for det hun kaller hverdagshjemmet. Dette liker jeg veldig godt, og jeg tror det kan sies om så innmari mange deler av samfunnet vårt, at det vi blir eksponert for ikke er i nærheten av å være sannheten og hverdagen for de aller, aller fleste. Hvorfor glemmer vi det så lett?

Fortsatt i Aftenposten, som har vært på besøk på Manglerudhjemmet og skrytt av både bar og spabehandling for beboerne. Kult, ikke sant? Det eneste saken manglet er at dette er et privat eldrehjem med mål om å tjene gode penger, og pengene brukt på å lage bar og spabehandling var penger fra et kommunalt testprosjekt. Bjørnar Moxnes skriver fint om det. I samme avis, heldigvis.

I løpet av den siste uka har jeg lest om noe jeg ikke har tenkt på før: Den skeive kjønnsfordelingen i hvordan vi bruker veier og transport, takket være en bloggpost fra Terje Moe Gustavsen, Vegdirektør. Kvinner både reiser mindre med bil, går mer, blir mindre drept i trafikken, og desto mer i fotgjengerfeltet. Allikevel er det menn som bestemmer hvordan trafikkbildet og veiene skal se ut. Rart? Ja. Litt rart.

miljøsaken er det ofte venstreorienterte som tar til ordet, som om miljø er en rødstrømpesak. Det er det ikke, og der er jo blant annet der hele debatten rundt MDG som blokkuavhengig sto under fjorårets valg, og denne uka har Thor Haakon Bakke fra MDG Bergen skrevet en fin liten sak om det i BT. Jeg har ikke noe problem med å rekke opp hånda og si at jeg er definitivt venstreorientert – men jeg er også fullt klar over at miljøsaken trenger dra-krefter fra absolutt alle kanter for å komme i mål.

Ja, også har det vært Matstreif, da. Og selv noe så trivelig og hyggelig og fint og flott som landets største matfestival klarte å erte på seg undertegnende. Mer om det her.