La meg bare si: herregud for en kokobananas uke. Det er lenge siden jeg har hatt så mye å gjøre som den uka som gikk, og jeg, vel, jeg pleier å ha ganske mye å gjøre. Heldigvis har absolutt alt vært veldig spennende og lystbetont, takk og lov. Til tross for det – jeg har rukket å henge meg opp i både det ene og det andre den siste uka også, jeg.

Nok en gang blir jeg helt satt ut av hvor trangsynte og beint frem redde mennesker kan være for andre mennesker som er annerledes enn dem selv. Hvor kommer den frykten fra? Tidligere denne uka ble den tyrkiske LGBTQ-aktivisten Hande Kader voldtatt og brent til døde. Voldtatt. Og brent til døde. Hva slags fremmedhat er det som rår når mennesker synes at en slik handling kan legitimeres på noen som helst måte?

Som jeg såvidt skrev om forrige uke også, er OL i Rio proppfullt av kvinnediskrimerende kommentarer, også i media. Kvinner er gode til tross for at de kvinner, kvinner er gode fordi det står menn bak dem, kvinner vil egentlig være modell istedet, selvom de har dedikert livet sitt til idretten. Denne videosnutten fra Vox samler opp en god bunke av de mindre gjennomtenkte utsagnene gjennom de olympiske lekene.

Fortsatt i Rio: Hva skjer når kjønn ikke er svart/hvitt i idrett som skiller tydelig mellom to kjønn? Denne NRK-saken om friidrettsutøver Caster Semenya anbefaler jeg alle å lese. Her er det ikke noe svar med to streker under, men en problemstilling som bør løftes frem i lyset.

Hege Hansson skrev i helgen en fin kommentar i Dagbladet, om kontinuitet i eldreomsorgen, som virkelig setter på spissen hva vi trenger når vi blir gamle for å fortsatt ha det fint og trygt med oss selv: Omsorg. Kontinuitet. Vaner. Hverdag. Omtrent det samme som vi trenger resten av livet, med andre ord. Rart med det.

I Morgenbladet klarer Elin Ørjaseter å gjøre den hårreisende prestasjonen å si at vi må gjennopreise skillet mellom voldtekt og den kleine fyllesexen. Dette er noe av det minst gjennomtenkte jeg har lest i voldtektdebatten siden jeg skrev mitt lille forbanna-innlegg. Tro meg, Elin: Vi har alle hatt klein fyllesex. Det er ikke det samme som å bli voldtatt. Ørjaseter påstår at det finnes en konvensjon om at “all ubehagelig sex er traumatiserende”, og denne må vi til livs. Den konvensjonen har jeg aldri møtt på i mitt 31 år gamle liv. Dårlig sex kan man le av, mens voldtekt… Not so much, og de som har vært utsatt for det, tro meg, de vet hva som er hva de også.

Ikke noe særlig bedre blir det av at Høyskolen Kristiania tvitrer og deler Ørjaseters artikkel. Midt under semesterstart. Midt under fadderuka. Midt under den perioden hvor det kommer til å være en haug av fester hvor det mulighet for at skillet mellom fyllerør og voldtekt blandes sammen. De forsvarer det med at Ørjaseter underviser hos dem, og at alle faglig ansatte har rett til å ytre seg. Men er dette akademisk ytring av Ørjaseter, eller er det (nok en) vill og bunnløs veiving med armene?

Tilbake til presidentvalget i USA: på Twitter har bloggeren og journalisten John Stoehr skrevet en veldig god tweet-parade om double standard og sexism: What if Clinton had been Trump? Hadde vi akseptert alt vi aksepterer fra Trump om det hadde kommet fra Clinton?