Denne siste uka har virkelig gått i ett. På mandag kjørte vi nedover fra Sunnmøre etter å ha vært i bryllup, jeg har jobbet, jeg har vært alle dagene på øya, jeg har vært to kvelder på Øyanatt, og jeg har fullstendig kollapset på sofaen denne søndagen. Nå har klokka rukket å bli 22:12 og jeg tenkte jeg skulle forsøke å oppsummere uka som har gått – for det kjenner jeg at jeg liker å gjøre!

Når det gjelder Øyafestivalen tror jeg at jeg kom frem til at det var min nummer 10 i rekka, i løpet av 12 år i Oslo er det to festivaler jeg ikke har vært på, og de to gangene var det helt uutholdelig. Jeg elsker Øya, og jeg pønsker på både ett og to innlegg om festivallivet.

Der ute i verden er det for tiden sommer-OL, og det skjer jo virkelig både det ene og det andre. I svømmebassengene til stuperne blir vannet tydeligvis grønt fordi de ikke klarer å holde det rent, og i forlengelsen av basseng – noe av det som gjør meg mest oppgitt når det gjelder OL er alle landene som bruker milliarder av kroner på å bygge idrettsanlegg, som de ikke klarer å drive videre i bruk senere. Her hjemme har vi vel vært ganske flinke både etter Oslo-OL og Lillehammer-OL, men disse bildene av forlatte idrettsanlegg makes me think, altså. Burde kanskje IOC og arrangørlandene tenkt litt annerledes – og ikke minst lenger?

Fortsatt i OL – Simone Biles, amerikanerens store nye medaljehåp, sparker fra seg når hun blir gruppert sammen med andre idrettsutøvere før henne – som alle tilfeldigvis er menn. I am not the next Usain Bolt or Michael Phelps. I am the first Simone Biles. Indeed you are.

16 år gamle Kaja, som jeg nevnte i forrige ukes oppsummering, ble rimelig drøyt hetset etter et leserinnlegg i Dagbladet. Denne uka har Kaja spilt inn film med NRK Debatt hvor hun leser opp meldingene hun mottok, og jeg sier det samme som forrige uke: Hatten av. Ikke la samfunnets mest redde, paranoide og ufine mennesker tie deg! Jeg synes forøvrig NRK Debatt har en veldig fin måte å bruke videoformatet på for tiden.

André Løyning, en fin fyr jeg møtte for en håndfull år siden, har laget en film om Kjetil Nernes i Årabrot. Da Nernes fikk beskjed om at han hadde fått strupekreft, trosset han legene og dro på turné. Om den skulle bli hans siste, ville han ikke avlyse. Løyning ble med ut på tur, i nesten to år. Resultatet er filmen Cocks & Crosses – Musikken som ikke ville dø, som André omtaler som mer en film om det å ha noe å tro på. Premiere på Filmfestivalen i Haugesund lørdag 20. august, og du kan se traileren her.

Fra det ene til det andre til det tredje: Jeg har i løpet av uka lest denne artikkelen om amerikanske Summer Rayne Oakes, som har intet mindre enn 500 grønne planter i leiligheten sin i Brooklyn. Det kaller jeg imponerende. Og muligens en smule klaustrofobisk. Men fint. Veldig fint.