miafrogner.no

Menu Close

Page 4 of 9

Uka som gikk var nr 37

Hvor blir høsten av, det lurer jeg på for tiden. Dette er ikke en indian summer, det er global oppvarming, og jeg vil at september skal være som det er meninga at den skal være: Kald, hustrig, skjerf og litt tykkere jakke enn i september, frostrøyk om morgenen og mildere utpå dagen. Vel. Foreløpig er det 20 grader og knallsol.

Denne uka har jeg blant annet lest og hørt P3-dokumentaren En ulykkelig kjærlighetshistorie, om Renate som er forelska i Bård, som ikke er forelska i Renate. Det er ikke så ofte man får høre begge sider av den ulykkelige kjærlighetshistorien, det er ofte den som er mest lei seg som er den som får “eie” historien om hva som skjedde. Men ikke her, her får både Bård og Renate komme til ordet. Fint, sårt, og gjenkjennbart.

Som dere kanskje har fått med dere er jeg stor fan av gutta i Mat Fra Hagen, som driver tre steder i Trondheim, og åpner spisested på St.Hanshaugen i Oslo i løpet av høsten. Gutta er artige å følge med på YouTube, innsiden av en liten gründerbedrift som virkelig får det til gjennom å være fleksible, usnobbete og ikke minst: Ha det gøy på jobb. En av dem, Christoffer, driver også sin egen YouTube-kanal. Verdt å følge!

Les resten

Norge og ulvene

Noen ganger tenker jeg: Vi bor i et land som er i stand til å vare på sin unike natur. Stort sett tenker jeg det motsatte, at vi ødelegger, ødelegger og ødelegger, kun for vår egen vinning, uten perspektiver større enn hva som gagner oss, Mennesket, på kort sikt, hvordan inngrep i naturen kan gjøre Menneskets liv enda mer komfortabelt, enda mer kongen på haugen, enda mindre sympatisk og enda mer egoistisk.

Denne uka er det ulvene jeg tenker på. Tidlig denne uka kom det frem at det skulle avgjøres hvorvidt vi skal felle over halvparten av ulvene som lever i Norge. Og avgjort, det ble det.

Les resten

Uka som gikk var nr 36

Hver gang jeg tenker noe ala herregud, som ukene flyr tenker jeg på Mamma. Kanskje mamma sa det mye da jeg var liten? Hun hadde hvertfall rett. For det er det de gjør. Flyr! Denne uka har hjemmet vært preget av den deilige høstforkjølelsen. Min av den varianten som bare ligger der sånn halvveis, frisk nok til å gå på jobb, for dårlig til å ha noe overskudd til noe som helst. For Øystein, den varianten som gjør en sengeliggende. Vel! Ny uke, nytt mot.

Denne uka som gikk har for eksempel vært preget av at Aftenposten tok et ørlite oppgjør med selveste Mark Zuckerberg. Det var en interessant dag å følge med på, saken nådde både The Guardian og andre utenlandske aviser. NRK Beta har oppsummert saken fint, for folk som ble litt svimle av hele greia. Det er en interessant og spennende problemstilling med så uhyre mange aspekt, og det er viktig at vi tar debatten – mens vi krysser fingra for at toget ikke har gått forlengst. Akkurat denne gangen synes jeg Aftenposten var kule, helt til det bikka over og de skrev en hyllestartikkel til seg selv. Noen ting er faktisk best sagt av andre enn en selv.

Les resten

Spike Jonze

Det er noen mennesker som har den egenskapen at alt de tar i, blir fantastisk. Og med fantastisk mener jeg ikke fantastisk som i klassisk halleluja-stemning eller forventninger som oppfylles, men fantastisk i ordets egentlige, opprinnelige forstand, som alle har glemt og ingen lenger bruker: Jeg mener fantastisk som i virkelighetsfjernt, uvanlig, utrolig – fabelaktig! Spike Jonze er et slikt menneske, og om du ikke har hørt om han fra før, har du mye herlig i vente. Mine favoritter – med klipp og alt! – finner du i dette innlegget. Enjoy.

Les resten

Uka som gikk var nr 35

Det begynner å bli skikkelig captain obvious at jeg starter disse postene med å si at tiden går fort. Men tiden går så fort! Nå er det plutselig september, sommeren er ferdig, jobben er definitivt i gang igjen, vi er inne i den måneden hvor boka mi kommer ut (!!!!!), og det begynner å bli på tide å gå med skjerf igjen. Snart. Men ikke helt enda. Så, hva er verdt å ta med seg videre fra uka som gikk, da?

Vi kan starte hyggelig – Kirsten Falch skrev først en kronikk i Fædrelandsvennen om at hjemmet hennes aldri ville egne seg i en boligreportasje, og slår i Aftenposten et slag for det hun kaller hverdagshjemmet. Dette liker jeg veldig godt, og jeg tror det kan sies om så innmari mange deler av samfunnet vårt, at det vi blir eksponert for ikke er i nærheten av å være sannheten og hverdagen for de aller, aller fleste. Hvorfor glemmer vi det så lett?

Fortsatt i Aftenposten, som har vært på besøk på Manglerudhjemmet og skrytt av både bar og spabehandling for beboerne. Kult, ikke sant? Det eneste saken manglet er at dette er et privat eldrehjem med mål om å tjene gode penger, og pengene brukt på å lage bar og spabehandling var penger fra et kommunalt testprosjekt. Bjørnar Moxnes skriver fint om det. I samme avis, heldigvis.

Les resten