miafrogner.no

Menu Close

Page 3 of 8

Uka som gikk var nr 38

Det nærmer seg 40, og nærmer seg 50, og nærmer seg nytt år. Men ikke helt enda, da. Først skal det bli enda mer høst enn det allerede har blitt denne uka, og så skal det bli litt vinter. Og så skal det bli jul.

Denne uka skal jeg være så freidig at jeg starter ukesoppsummeringa med meg selv, for denne uka kom boka mi, Grønn Bonanza, ut i butikk, og DN Smak har skrevet om den. Jeg vet ikke helt om jeg helt har forstått det enda, men det er utrolig kult å få snaps og meldinger fra folk som ser boka i butikk og som tar den med seg hjem! Førstkommende torsdag er det slippfest, det gleder jeg meg til. Og da skjønner jeg det sikkert helt på ordentlig.

Sånn ellers har jeg blitt ganske satt ut av at mannen som står bak Oculus Rift, Palmer Luckey også spytter masse penger inn i en pro-Trump gruppe som jobber med å produsere såkalte shit memesfor å latterliggjøre Hillary og løfte Trump. Jeg aksepterer at folk har andre politiske meninger enn meg altså, men å funde shitposting?Lavt.

Les resten

Mat, minner og mormor

Jeg vet ikke om det var jeg som et unormalt barn eller om det er sånn for alle, men de aller fleste av barndomsminnene mine er knyttet til mat.

Det å dra en kjøkkenstol bort til kjøkkenbenken og få litt hjelp av mormor til å komme meg opp på den, sånn at jeg kunne stå ved siden av henne og lage boller, med litt hjelp til å dra opp genserermene, og de evige forsøkene på å få bollene til å være like fine og runde som mormor sine. Det å få være med på butikken og plukke ut hva vi skulle ha til middag, den gangen det fortsatt var ferskvaredisker overalt som veide og målte opp og kjente både meg, mamma og mormor, og husket hva vi hadde kjøpt da vi var der for noen dager siden. Og å få lov til å hente en skolebolle, legge den forsiktig i en pose, og smugspise på den på veien hjem.

Jeg husker overraskende godt hvordan jeg insisterte på å få lov til å få kruspersille til lørdagsgodteri, og mammas blikk da hun skjønte hvorfor det ikke aldri vokste opp noen kruspersille i grønnsakshagen. Det å få være med når mormor og mamma lagde lefser, i tospann på kjøkkenet, hver eneste jul, mormor kjevlet og mamma stekte, og jeg fikk lov til å løfte opp håndkleet når mamma skulle legge fra seg de ferdigstekte lefsene, brettet i fire på den riktige måten. Det å få plukke friske gulrøtter og sukkererter fra grønnsakshagen på gården til bestemor og bestefar, store bringebær i bestefars enda større hender, hundre år gamle epletrær og plommetrærne bak bryggerhuset. Jeg husker det som om jeg alltid gikk barbeint, selv om jeg sikkert nok hadde på meg sko også.

Les resten

Og hver morgen våkner jeg

Noen dager blir dager jeg husker for alltid fordi det skjer noe som ikke egentlig angår meg, noe som skjer i noen andre sitt liv, noe som river noen andre sitt liv i fillebiter mens jeg får lov til å fortsette mitt eget i morgen på akkurat samme måte som jeg gjorde i dag.

En dag i en januar for noen år siden var det Marita sitt liv som ble revet i fillebiter, og jeg kjente ikke Marita, men jeg husker nøyaktig hvordan jeg lå opp ned og feil vei i senga på soverommet vårt i den lille leiligheten vi bodde i på Torshov, Øystein og jeg, da jeg leste tweeten til Marita om at kjæresten hennes hadde falt død om i skisporet foran henne, og fra å være der og være kjæresten til Marita som gikk foran henne på skitur gikk det et lite minutt og så var han ikke der lenger. Ikke lenger på skitur, ikke lenger levende, ikke lenger den levende kjæresten til Marita.

Les resten

Uka som gikk var nr 37

Hvor blir høsten av, det lurer jeg på for tiden. Dette er ikke en indian summer, det er global oppvarming, og jeg vil at september skal være som det er meninga at den skal være: Kald, hustrig, skjerf og litt tykkere jakke enn i september, frostrøyk om morgenen og mildere utpå dagen. Vel. Foreløpig er det 20 grader og knallsol.

Denne uka har jeg blant annet lest og hørt P3-dokumentaren En ulykkelig kjærlighetshistorie, om Renate som er forelska i Bård, som ikke er forelska i Renate. Det er ikke så ofte man får høre begge sider av den ulykkelige kjærlighetshistorien, det er ofte den som er mest lei seg som er den som får “eie” historien om hva som skjedde. Men ikke her, her får både Bård og Renate komme til ordet. Fint, sårt, og gjenkjennbart.

Som dere kanskje har fått med dere er jeg stor fan av gutta i Mat Fra Hagen, som driver tre steder i Trondheim, og åpner spisested på St.Hanshaugen i Oslo i løpet av høsten. Gutta er artige å følge med på YouTube, innsiden av en liten gründerbedrift som virkelig får det til gjennom å være fleksible, usnobbete og ikke minst: Ha det gøy på jobb. En av dem, Christoffer, driver også sin egen YouTube-kanal. Verdt å følge!

Les resten

Norge og ulvene

Noen ganger tenker jeg: Vi bor i et land som er i stand til å vare på sin unike natur. Stort sett tenker jeg det motsatte, at vi ødelegger, ødelegger og ødelegger, kun for vår egen vinning, uten perspektiver større enn hva som gagner oss, Mennesket, på kort sikt, hvordan inngrep i naturen kan gjøre Menneskets liv enda mer komfortabelt, enda mer kongen på haugen, enda mindre sympatisk og enda mer egoistisk.

Denne uka er det ulvene jeg tenker på. Tidlig denne uka kom det frem at det skulle avgjøres hvorvidt vi skal felle over halvparten av ulvene som lever i Norge. Og avgjort, det ble det.

Les resten