miafrogner.no

Skal vi ikke kanskje flytte til Nesodden, har Øystein sagt ved en liten bunke tilfeller.

Nei, har jeg svart. Nei, det skal vi ikke.

Og vi har vært på visning etter visning, leilighet etter leilighet, med vår skikkelig lange must have-list, for om vi først skal selge den leiligheten vi bor i, som vi strengt tatt er skikkelig glad i, har skikkelig god plass i, bor ekstremt sentralt i, har gjort masse for å få det akkurat sånn som vi vil ha det, så er det ikke for å flytte til en ganske lik leilighet. Vi elsker å bo midt i byen, men vi trenger det grønne, å sitte ute, å gå barbeint, å se sjøen, vi trenger å se sjøen, og selvom absolutt alt er i gangavstand fra Grønland, inkludert sjøen, ser vi ikke sjøen fra kjøkkenvinduet.

Les resten

Det sa jeg til Øystein i går morges. Med vi mente jeg naturligvis han og meg selv, og med her mente jeg senga. Det tror jeg vi aldri har gjort før. Bare blitt i senga en hel dag. Men det sa jeg, og det gjorde vi.

Det skal sies at Øystein ikke var helt i form, og jeg var ikke helt i toppform selv, men vanligvis er vi litt for flinke til å overse akkurat det, når kroppen sier hallo, kanskje vi kan ta det litt med ro i dag vær så snill, jeg trenger ei lita pustepause, jeg vil være her. Da pleier vi å si neida, jajamensann, vi skal jo alle disse morsomme tingene, hit og dit, handle her, hilse på dem, spise der, sykle, gå, hallaien, det er jo lørdag i Oslo! Og kroppen har ikke så mye annet valg enn å si javel, okei, jeg kommer, jeg kommer.

Les resten