Bare vent, når du blir eldre kommer tiden bare til å gå fortere og fortere, sa mamma da jeg var liten og synes tiden gikk fryktelig sakte, og jeg tenkte at det er bare noe som voksne folk sier, for det er ingen måte å bevise det på annet enn å vente og se, og det har jo ikke den utålmodige barnesjelen tid til, så det hele blir lagt til side som voksenprat. Men nå sier jeg det selv, tiden går faktisk fortere og fortere, og jeg prøver å komme den i forskudd ved å tenke på alt som har skjedd i høst før det blir nyttår, for da går sikkert de siste dagene så fort at det hvertfall blir helt umulig å se bakover.
Page 2 of 9
Akkurat nå, lørdag klokka seksten tjuefem, sitter jeg i en sofa i en hotellsuite på Norefjell Ski & Spa. Jeg er så mjuk i huden som jeg neppe har vært siden jeg var en baby etter å ha blitt skrubbet og massert, jeg er så zen i sjela som jeg ikke kan huske sist etter å ha sitti i et boblebad og sett utover fjelltoppene, og jeg er så trøtt som jeg ikke har vært på aldri så lenge, bare fordi jeg har tid og ro til å sitte stille og la kroppen bare være det den egentlig er: Trøtt.
Dette blir utsikten vår.
Skal vi ikke kanskje flytte til Nesodden, har Øystein sagt ved en liten bunke tilfeller.
Nei, har jeg svart. Nei, det skal vi ikke.
Og vi har vært på visning etter visning, leilighet etter leilighet, med vår skikkelig lange must have-list, for om vi først skal selge den leiligheten vi bor i, som vi strengt tatt er skikkelig glad i, har skikkelig god plass i, bor ekstremt sentralt i, har gjort masse for å få det akkurat sånn som vi vil ha det, så er det ikke for å flytte til en ganske lik leilighet. Vi elsker å bo midt i byen, men vi trenger det grønne, å sitte ute, å gå barbeint, å se sjøen, vi trenger å se sjøen, og selvom absolutt alt er i gangavstand fra Grønland, inkludert sjøen, ser vi ikke sjøen fra kjøkkenvinduet.
Sjusjøen
Det sa jeg til Øystein i går morges. Med vi mente jeg naturligvis han og meg selv, og med her mente jeg senga. Det tror jeg vi aldri har gjort før. Bare blitt i senga en hel dag. Men det sa jeg, og det gjorde vi.
Det skal sies at Øystein ikke var helt i form, og jeg var ikke helt i toppform selv, men vanligvis er vi litt for flinke til å overse akkurat det, når kroppen sier hallo, kanskje vi kan ta det litt med ro i dag vær så snill, jeg trenger ei lita pustepause, jeg vil være her. Da pleier vi å si neida, jajamensann, vi skal jo alle disse morsomme tingene, hit og dit, handle her, hilse på dem, spise der, sykle, gå, hallaien, det er jo lørdag i Oslo! Og kroppen har ikke så mye annet valg enn å si javel, okei, jeg kommer, jeg kommer.
Maridalen!
Hjelp, jeg rakk ikke lage en ukesoppsummering for uke 39! Og jeg som hadde som mål å få til en hver uke. Oh well. Det eneste som skjedde i uke 39 var at jeg hadde lanseringsfest for boka mi og hadde litt for mye å gjøre, så jeg hadde ikke akkurat blikket rettet utover den uka uansett. Men nå! Nå er det litt bedre.
Det går jo ikke an å ikke få med seg at godeste Donald Trump har fått seg en skikkelig smekk på lanken de siste dagene. Forskjellen fra alle de tidligere obskøne, diskrimerende, nedsettende og trakasseringene utsagnene han har kommet med er han denne gangen bokstavelig talt beskrev seksuelle overgrep. Smart, presidentkandidat. Smart. Det ser ut som at dette var dråpen som fikk begeret til å renne over for partifellene, så vi får se da, hvordan det blir på neste presidentdebatt i morgen.
Og apropos presidentdebatt, har dere sett den første? Det er jo et rimelig interessant valg dette året, når ingen av presidentkandidatene scorer noe særlig høyt på hvor godt omdømme de har fra før, at amerikanerne føler det er et valg mellom pest eller kolera, og i tillegg er en av dem en kvinne. I debatten famler Trump noe helt ekstremt, mens Clinton får snakket om det Trump ikke kan snakke om (fordi han ikke har noen uttalt politikk): Nemlig politikk. I praksis.