miafrogner.no

Menu Close

Nei, jeg vet ikke hvordan det er

Har dere hørt om facebookgruppa Mannegruppa Ottarhvor jenter og kvinner er verdiløse, annenrangs, puledukker, underlegne, til for mannens beste? En gruppe hvor undertrykkelse bejubles, seksuell trakkasering er hverdagsmat, hvor det å tråkke på andre er den eneste måten å løfte seg selv på. Hvis du ikke har hørt om den er det på tide at du vet om den. At du sjekker om du har venner som er medlem der, og om du har det: Spør dem om hvorfor.

Det var i Mannegruppa Ottar at bildene av Sophie Elise ble spredd, og Sophie Elise gikk i forrige uke ut og navnga mennene som spredde bildene av henne der. Reaksjonene lot naturligvis ikke vente på seg. Flere, inkludert Ingrid Jackson, oppfordret kamerater til å melde seg ut. Som respons får hun trusler, trakkasering, hets.

«Ingrid Jackson ser ut som ei som har blitt voldtatt minst to ganger.»

«Tragisk dame, men fitte er fitte, så etter et par pils så ryker nok dessverre hun også…»

«Grisesminka knulledokke! Skulle vært straffepult en måned med slapp øl-tiss.»

Hva slags mennesker er det, tenker du, som skriver slikt om andre mennesker. De må vel være skada. Må vel være annerledes. Må vel være på utsiden av samfunnet. Men de er ikke det, og vi kan ikke fortsette å tenke på dem som det. Dette er helt vanlige menn. Menn med profilbilder av seg selv med barna sine. Menn med profilbilder med seg selv og kona si. Menn som mener kvinner fortjener å bli voldtatt. Menn som ikke har respekt for kvinner. Menn som ikke har respekt.

Og dette, dette plager meg. VG kontaktet en av de som skrev en kommentar. Hans reaksjon?

– Jeg har ikke vært klar over at det kunne få sånne konsekvenser. Jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils, og jazzet med gutta. Du vet hvordan det er, sier mannen.

Nei. Nei, jeg vet ikke hvordan det er. Nei, jeg vet ikke hvordan det er å få et behov for å snakke om andre mennesker på den måten. Nei, jeg vet ikke hvordan det er å ville andre vondt, å ville andre voldtatt, å ville andre redsel, å ville andre frykt, å ville andre mindreverdighet, å ville andre noe mindre enn jeg vil for meg selv.

Nei. Nei, jeg vet ikke hvordan det å være så usikker på meg selv, at jeg bruker tiden min på å sitte i lukkede facebookgrupper sammen med nesten 40 000 andre mennesker og oppsøke, omtale, le av, latterliggjøre og planlegge hvordan jeg skal spre nakenbilder av jenter. Nei, nei, jeg vet ikke hvordan det er å være et menneske som ønsker 13-åringer drept, for om du ønsker det i ord, hva er det som gjør at du ikke ønsker det i handling?

Nei. Nei, jeg vet ikke hvordan det er. Men jeg vet at det er sånn. Og jeg vet at vi må begynne å snakke om dette.

Menn, kvinner: Meld dere inn i samtalen. Ta samtalen! Når 40 000 menn er medlem av én slik gruppe, hvor mange finnes det ikke? Se hvem av dine omgangskretser som er medlem. Spør dem om hvorfor. Spør dem hvor det mennesketsynet kommer fra. Spør dem om hvorfor de ønsker andre vondt, spør dem om hvorfor de vil bruke tiden sin slik. Spør dem om hvorfor de ikke respekterer andre mennesker høyt nok til å ikke være et nedsettende, krenkende, manipulerende og ødeleggende menneske.

For nei. Jeg vet ikke hvordan det er. Men jeg vet at det er, og jeg vet at dette. Dette er ikke greit.


Oppdatert 4. oktober: I et forsøk på å bøte på omdømmet sitt, opprettet Mannegruppa Ottar en innsamlingsaksjon på Barnekreftforeningens innsamlingsside. De har samlet inn mye penger, men kommentarene fra gruppa har dessverre også blitt med over til innsamlingssiden.

“Siden all lønna til kjærringa går inn på min konto å hun får ukepenger av meg tok jeg denne uken penger fra henne å støttet denne saken i stede. Skulle bare mangle:)”

“Jeg får støtte kampen mot kreft da siden kampen mot Sofie Elise ikke tar imot donasjoner…”

“Bevis på at vi mannfolk ikke bare plager feministene, men at vi kan være seriøse hvertfall 1 gang i måneden. Slay Squad, hva har dere gjort som er bra?”

Barnekreftforeningen har valgt å stenge innsamlingen med denne forklaringen: «Vi har valgt å stenge innsamlingsaksjonen etter det som har kommet fram i media. Det er ikke noe vi i Barnekreftforeningen kan assosieres med. Vi regner med at de aller fleste er normale, oppegående mennesker som har donert av gode grunner, og da er det trist at aksjonen skulle bli startet med en sånn agenda. Vi setter uansett pris på det som er samlet inn til en god sak, og håper gruppens medlemmer vil fortsette å donere som enkeltpersoner, vi ber om forståelse for dette.”