miafrogner.no

Menu Close

Make Klara Great Again

Før sommeren, jeg tror det var en torsdag eller fredag, snakket jeg med Erlend på telefon. Jeg jobber sammen med Erlend, og fordi han er verdens beste kollega hjalp han meg med en jobbgreie selv om han var hjemme i pappaperm med sin yngste datter. Han skulle parkere og legge på:

– Jeg er på vei inn til Ahus med Klara i baksetet, hun har en infeksjon de ikke helt finner ut av. Kan vi snakkes senere i dag?

Det er noen dager, timer, eller faktisk sekunder, som brenner seg fast i hukommelsen på en helt annen måte. Enten fordi det skjer noe bra, de sekundene som gjør deg varm og kriblete i kroppen, eller fordi det skjer noe som gjør så vondt, så vondt at du skvetter, kjenner at det finnes is inni magen akkurat da, og den ekle, umiddelbare og veldig harde, fysiske følelsen av å vite at nå. Nå skjer det noe som ikke er bra. Noen timer senere sendte jeg melding:

– Hvordan går det med Klara?
– Vi venter på prøvesvar for å få det endelig bekreftet, men etter all sannsynlighet har hun leukemi

Fy faen. Hva svarer man på en sånn melding? Jeg evnet ikke svare noe annet enn “Å herregud, Erlend”. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, med skjelvende hender og en helt forferdelig uro i kroppen. Og å tenke på, hvordan dette måtte være for Erlend, kona og den eldste datteren på tre. Jeg har ikke forestillingsevne, jeg har ikke referanser, jeg har ikke noe å knagge det på, jeg har sjeldent følt meg mer maktesløs. Oppfordringen kom noen dager senere:

– De av dere som sitter og kjenner at dere skulle ønske dere kunne gjøre noe: Det er én ting Klara trenger mye av fremover som ikke kan kjøpes i butikken – nemlig blod.

Ja. Ja, det kan jeg gjøre. Jeg vet ikke hvordan det er å få livet, hverdagen og alt du trodde du bekymret deg om snudd opp ned, kastet rundt, frem og tilbake hver dag, lete etter lyspunkter, vente på prøvesvar, vente på å bli infeksjonsfri, jeg aner ikke hvordan det er å måtte planlegge dagene etter hvem som skal være på sykehuset og hvem som skal være hjemme, jeg aner ikke hvordan det føles å ikke vite. Men jeg kan gi blod. Og det kan du også.


Make Klara Great Again er en blodgiverkampanje som vi som jobber sammen med Erlend har laget i samarbeid med Røde Kors og Barnekreftforeningen. Vi visste ikke at det trengs så mye blod i kreftbehandling, at 42% av alt blod som gis brukes til det, og vi visste heller ikke at det mangler 25.000 blodgivere i Norge. Tenk på det. Dette er ikke noe som kan kjøpes eller lages, det må vi gi, og vi må gi det for at Klara, og andre Klaraer der ute, skal komme seg gjennom kreftbehandlingen sin.

Så, vær så snill: Meld deg som blodgiver. Om du ikke kan gi blod, oppfordrer vi deg til å støtte Barnekreftforeningen enten gjennom en donasjon, eller gjennom å kjøpe en caps. Les mer om Make Klara Great Again og bli med på denne dugnaden. Det er det minste vi kan gjøre.