miafrogner.no

Menu Close

Jeg er en introvert

Det første som skjer når du googler “introvert” er en beskrivelse av ordet som noun, a shy, reticent person. Det andre som skjer når du googler “introvert” er en artikkel som sier: mistaking introversion as shyness is a common error. 

For meg handler ikke introvert om å ikke ha energi, om å ikke like å være sammen med mennesker, om å ikke være utadvendt, ikke ta ordet, ikke ha noe å si, ikke like mennesker. For jeg har energi. Jeg liker å være sammen med mennesker. Jeg er utadvendt. Jeg tar ordet. Jeg har noe å si. Jeg liker mennesker. Jeg er ikke sjenert.

Men jeg må, som jeg pleier å si, legges til lading. På et tidspunkt, før eller senere, sier det stopp. Det er ikke plass til flere inntrykk, flere samtaler, fler latterkuler, fler hensyn, smil, smarte tanker eller kjappe replikker. Selv om de forventes. Fordi de forventes. Det er tomt, samtidig som det er stappfullt.

I følge The Introvert Advantage av psykolog Marti Olsen Laney, har introverte en lengre nevrologisk vei for å prosessere stimuli og inntrykk. Det tar rett og slett lenger tid, for prosesseringen vår av det som skjer her og nå, henger tett sammen med de delene av hjernen som tar seg av langtidshukommelsen og prosjektledelsen. Og på toppen av det hele fungerer den introverte hjernen slik at den samtidig som den prøver å prosessere alt som skjer på utsiden, prøver den å ta vare på alle de tankerekkene og følelsene som pågår på innsiden. Det er med andre ganske sant, når jeg sier at jeg blir sliten på innsiden selv om jeg liker alt som skjer på utsiden.

Da jeg var yngre, spilte jeg fotball. I følge min far, som også var min trener, var jeg god. Han kan til og med finne på å si at hans største sorg er at jeg slutta, for jeg kunne blitt landets beste midtbanespiller. Det er selvfølgelig en fars rolle å si at hans datter kan bli verdensmester, og jeg var uansett mer opptatt av å være i stallen eller lese bøker enn jeg var av fotball, så jeg bestemte uansett selv (som jeg pleier), og sluttet. Men det mest spennende her er at pappa pleier å si at grunnen til at jeg kunne blitt landets beste midtbanespiller, er fordi jeg har øyne rundt hele hodet som får med seg av alt. Og guess what – klassisk introvert. Introverte mennesker kan ha litt trøbbel med å avgrense inntrykkene og omgivelsene, og prosesserer dermed alt som skjer rundt – i tillegg til det som skjer rett foran.

Jeg liker å være en introvert, jeg. Jeg trives med det. Jeg elsker å observere alt jeg observerer, jeg tror det gjør meg til en multitasker av rang, for jeg kan tenke på en ting, gjøre en annen og snakke om det tredje uten å en eneste lille tanke går tapt, og det bidrar jo til at jeg er den jeg er, og det gir både meg og andre et språk å bruke om hvorfor både det ene og det andre. Som nå: Jeg reiste meg opp fra sofaen fordi macen trengte strøm. Hvor skal du, spør Øystein. Jeg må lade, svarte jeg.

– Deg selv eller macen?