miafrogner.no

Menu Close

At hvert eneste tall er et menneske

Jeg pleier å si at jeg har vokst opp på internett. Alle som er kids i dag har vokst opp på internett, og jeg er ikke eldgammal, jeg er bare tretti-en, men jeg har vokst opp på internett på den måten at da jeg var femten skrudde jeg min egen maskin sammen og skrev html-kode for hånd, hang på IRC, skrev en rekke blogger før ordet blogg i det hele tatt eksisterte, og i det hele tatt. På den tiden, altså for sånn seksten-sytten år siden, var det ikke kult å henge på internett, og jeg balanserte det sylskarpt på en måte som gjorde at jeg hadde mennesker både innenfor og utenfor internett, helt utenfor problemer. Og så kom studietiden og tok meg, før jeg på merkverdig vis havnet tilbake på internett. Eller kanskje jeg aldri helt forsvant.

Den forbindelsen mellom det som er på internett og det som er ellers i verden har alltid fascinert meg. For ingenting er enten eller. Det er ikke bare det ene det eller det andre, vi eksisterer ikke på ulike måter i to verdensbilder, vi er ikke en person der og en person her, vi er den samme, uansett. Jeg tenker på dette på jobb, jeg tenker på det når jeg skriver på Bonanza, jeg tenker på det når jeg spiller Pokemon Go og jeg tenker på det når jeg skriver her.

I dag har boken min blitt tilgjengeliggjort for forhåndsbestilling, og i dag ble en sånn dag hvor jeg nok en gang måtte tenke litt ekstra på at hvert eneste tall er et menneske. Hvert eneste tall i min leserstatistikk, følgermengde og storyviews er helt egne mennesker. Helt egne mennesker som hver dag bruker tid på å få med seg det jeg skriver, det jeg babler om, de bildene jeg poster. Og i dag har de kommet nærmere enn de fleste andre dager, for responsen har vært så fin. Mennesker jeg aldri har møtt, kjenner navnet på eller tross alt egentlig vet at eksisterer tar seg tiden det tar å skrive en kommentar eller sende en melding og si at de gleder seg, at den ser så fin ut, at de håper de er blant de første hundre som får handlenettet.

Og jeg blir så forbauset. Tenk at alle disse menneskene faktisk bryr seg om at boka mi kommer. At den kan forhåndsbestilles. Jeg vet jo at det er sånn, samtidig så vet jeg ikke det hver eneste dag hele tiden. Noen ganger må det kjennes ekstra på, og det gjør jeg i dag. For uten alle disse menneskene, som leser, som kommenterer, som bryr seg, som bruker det jeg skriver, uten alle disse menneskene hadde det jo ikke blitt noen bok. Det er jo de som er grunnen til at jeg gjør det. Ved siden av full, fantastisk jobb. Ved siden av et samboerskap, vennskap, familieskap. Jeg blir så glad, jeg blir faktisk rørt, og jeg håper,virkelig håper, at de ikke blir skuffet når de får boken. At ikke tallene, menneskene, forsvinner, men blir. Det krysser jeg fingrene så hardt, så hardt, så hardt for.