miafrogner.no

Menu Close

Category: Mener (page 2 of 3)

Den som først får et ja og deretter får et nei

I kjølvannet av Hemsedalsaken er det en rekke diskusjoner som går. Ja, jeg er enig i at det er noe som er galt med rettssikkerheten til overgrepsoffere når lagmannsretten sender signaler om at å dope og gjengvoldta en ti-tolv år yngre, fremmed jente ikke er straffbart. Ja, jeg er også redd for at det blir enda færre jenter som tør å anmelde overgrep. Ja, jeg er også hårreisende opprørt over at voldtekt og overgrep som anmeldes har en annen bevisføringstradisjon enn andre. For når vi tenker oss om: I hvilke andre straffbare handlinger som føres for retten kreves det samme bevisbyrde for å bevise at den tiltalte burde ha forstått at det han eller hun holder på, ikke er riktig?

Men, det jeg kommer tilbake til stadig oftere når jeg tenker på dette, er at det er flere bakenforliggende strukturer og underliggende holdninger i samfunnet vårt, mellom mennesker, mellom kjente og mellom ukjente, mellom yngre og eldre, venner og fiender, som vi må begynne med å se på. For om vi ikke går helt tilbake til startstreken og ser nøye på hvorfor det blir som det har blitt, tror jeg ikke vi kommer til å klare å gjøre noe med det. Og det da handler om, er vår automatiserte forståelse av, eller mangel på, hva et annet menneske vil. Hva et annet menneske ønsker. Hva et annet menneske responderer på på hvilken måte. Når vi skal stoppe. Når vi skal spørre. Når vi skal la være. Og ikke minst: Hvorfor ulike mennesker reagerer på ulik måte på samme type tilnærming.

Les resten

Vi skal ikke, kan ikke, bli en mobb

Oi.

I går ettermiddag skrev jeg et blogginnlegg som jeg publiserte her på denne lille bloggen, som jeg startet i sommer som et lite mitt-eget-prosjekt, fordi jeg hadde, har, et behov for å skrive om saker, tanker, hendelser og holdninger jeg bryr meg om og med. Jeg hadde knapt annonsert at denne bloggen fantes, men delte dette blogginnlegget på min egen facebookside, for mine venner.

Da jeg la meg for å sove hadde det 1000 visninger, og jeg tenkte oi. Da jeg våknet i dag morges, var det 3000 og en bunke kommentarer, og jeg tenkte oi. Og ble litt ør. Da jeg gikk for å spise lunsj på jobb var det oppe i 8000, og jeg begynte å bli svimmel. Da jeg satt meg på toget for å starte helgens reise til Sunnmøre, bikket det 55 000, og det går fortsatt oppover. Flere tusen delinger og kommentarer på facebook.

Oi.

Les resten

Dette gjør meg forbanna

2014, Hemsedal.

Tre menn doper ned en 18 år gammel jente de møter for første gang med MDMA og kokain, og voldtar henne etter tur.  Det ble tatt bilder.

To av mennene har samboer, er forlovet, har små barn. De drikker tett hele helgen, på guttetur. Tar MDMA, kokain, røyker hasj. Møter attenåringen på en bar, inviterer henne på nach. Drikker, doper. Voldtar. Hele natten. Alle tre. Noen ganger en og en, noen ganger sammen. På to forskjellige steder.

Nå nettopp ble alle tre frikjent for gjengvoldtekt i lagmannsretten, etter å ha først blitt knusende dømt i tingretten – og anket saken.

Les resten

At hvert eneste tall er et menneske

Jeg pleier å si at jeg har vokst opp på internett. Alle som er kids i dag har vokst opp på internett, og jeg er ikke eldgammal, jeg er bare tretti-en, men jeg har vokst opp på internett på den måten at da jeg var femten skrudde jeg min egen maskin sammen og skrev html-kode for hånd, hang på IRC, skrev en rekke blogger før ordet blogg i det hele tatt eksisterte, og i det hele tatt. På den tiden, altså for sånn seksten-sytten år siden, var det ikke kult å henge på internett, og jeg balanserte det sylskarpt på en måte som gjorde at jeg hadde mennesker både innenfor og utenfor internett, helt utenfor problemer. Og så kom studietiden og tok meg, før jeg på merkverdig vis havnet tilbake på internett. Eller kanskje jeg aldri helt forsvant.

Les resten

Nice, 14.07.16

Det skjedde igjen. Akkurat da franskmennenes skuldre var senket etter et terrorfritt VM, kanskje nettopp fordi franskmennene hadde senket skuldrene etter et terrorfritt VM.

Vi hadde hatt en av de fineste sommerdagene hittil i ferien. Sovet lenge. Lå og prata lenge før vi sto opp. Drakk kaffe. Tok livet med ro. Lagde noen is, spiste noen is. Gikk barbeint i gresset, lurte på om det er på tide å klippe det snart, kanskje før det kommer gjester i morgen. Pakket sekken, tok på joggeskoene, gikk ut ytterst på de svarte svabergene, mitt favorittsted over alle favorittsteder, lå på magen og leste bok, hørte på havet, lo. Sommer slik sommer skal være. Hjemme så vi to episoder av dokumentarserien vi ser på, jeg var trøtt, klarte ikke følge med, tunge øyelokk, sigen i kroppen etter en dag ute i sola. Skru på nyhetene davel, sa jeg.

Ekstraordinær nyhetssending nå? 23:48? Opp med telefonen, inn på nrk, lastebil kjørt inn i folkemengde i Nice. 

Les resten